sang teater

Wow! For noen forestillinger vi har hatt!

Vi har hatt mye bedre oppmøte enn forventet og har møtt så mange fine publikummere.

Turneen startet på selve 200-årsdagen for den norske utvandringen til Amerika, 4. juli, på Norsk Utvandrermuseum. Her spillte vi i Utvandrerkirka, som en gang i tiden har stått i Amerika. Vi hadde en fin premiere med godt publikum, og takker for alle fine tilbakemeldinger.

Videre fortsatte vi til Sjusjøen fjellkrike. Der hadde vi ikke like mange i publikum, men fortsatt mange fler enn sist vi spilte der. Tusen takk for gode samtaler i etterkant. Jeg kan røpe så mye som at forestillingen har en tendens til å bringe fram noen tårer på slutten. Etter forestillingen er jeg glad i å snakke med publikum og få høre hva de sitter igjen med. Her blir jeg ofte overrasket og taknemmelig over historiene dere deler. Tusen takk for tilstedeværelsen dere stiller med, og at dere, på eget initiativ, vil gi av dere selv etterpå. Jeg kjenner dere ikke, men akkurat der og da betyr ikke det noe. Alt som betyr noe er smilene, tårene og livets uendelige hendelser. - Som Fredrik Backman pleier å skrive: “ikke så mye, bare alt”.

Siste stopp på del 1 av turneen var i Lillehammer kapell. Her var det nok litt undring på lokalet i starten, fordi jeg hadde vært så smart å få leid dette nyoppussede kapellet, som har blitt til et flerbrukshus, allerede før den offisielle åpningen. Bygget i seg selv, har ikke en egen adresse, så lykke til med å finne fram. Jeg fikk høre gang på gang at jeg hadde satt forestillingen min på samme dato som en konsert som ble holdt rett ved siden av, derfor fikk jeg trøstenede ord fra mange om at det nok ikke kom så mange. Men dere kom. Det kom fler enn jeg hadde satt ut plasser til, og tilslutt kom det nesten fler enn det fantes kubikk-meter til. Lufta ble tung, klam og full av lykke og følelser, der jeg stod på scenen, dyvåt i egen svette og med et sprengt lokale. Jeg kan fortelle at det er en helt egen følelse å ha fyllt et lokale helt selv, uten å delta under et annet arrangement. Dere kom fordi dere ville se akkurat denne forestillingen, og den lange stående applausen deres fortalte meg at dere fikk det dere kom for og vel så det.

Flere og flere spør meg om forestillingen er laget selv.

Historien er hentet ut ifra Vilhelm Mobergs åtte romaner og utvandringen til Amerka, men om manus, regi, komposisjon og musikk er laget selv? 100% ja. Det har vært et enormt arbeid, og det har vært verdt alle timer, dager, uker, måneder og år. For så lang tid tar det å lage noe gjennomført. Spesielt når en del andre jobber har tendens til å banke på samtidig.